Sophia Laukli — no off-season

M:Hvilken idrett foretrekker du?

SL: Jeg kan ikke si at det er den ene som er favoritten min - jeg går frem og tilbake mellom hvilken jeg liker best. Jeg er veldig glad for at jeg får drive med begge deler, for jeg merket for noen år siden, da jeg bare gikk på ski, at jeg ble ganske sliten av det og mistet motivasjonen noen ganger, spesielt med et så langt treningsår. Og så konkurrerer du heller ikke så mye.

M: Husker du ditt første renn?

SL: Vi kaller dem «lollipop races». Jeg husker at jeg deltok i noen av dem i Maine, og da jeg bodde litt i Massachusetts også. Det var bare et lite løp på 500 meter eller 1 kilometer der du løper en runde og får en kjærlighet på pinne til slutt. Men etter det var de første virkelige rennene mine, eller i hvert fall det første rennet der jeg virkelig ble forelsket i skikjøring, junior-VM i Tyskland. Det var min første internasjonale konkurranse.

Jeg har funnet ut at jeg er et veldig konkurransemenneske, så det at jeg nå får muligheten til å kjøre renn om sommeren også, har gjort at jeg kan nyte skikjøringen mer. Jeg kan falle tilbake på begge deler hvis det ene ikke går så bra. Skisporten har alltid hatt førsteprioritet, selv da jeg begynte å løpe, men nå har jeg definitivt gått over til å ville satse på begge deler på samme nivå og legge like mye innsats i begge.

M:Hvordan går du over fra den ene idretten til den andre i løpet av året?

SL: Det er definitivt noe jeg fortsatt jobber med. Det har vært mye prøving og feiling det siste året. Tidligere tok jeg meg ikke så mye tid mellom skikjøring og løping. Jeg tok egentlig bare to dager fri og dro så på løpsleir, ble skadet der, og hadde det veldig vanskelig med å komme i gang med løpingen igjen fordi jeg ikke tok den pausen. Så jeg lærte definitivt mye av det.

M:Løper du noe i skisesongen?

SL: Jeg prøver, men det er vanskelig når det er snø overalt. Men jeg prøver definitivt å få inn noen treningsøkter på tredemølle. Vi løper mye restitusjonsjogg om vinteren, men det er ikke mye mer enn kanskje 20 km i uken. Når det kommer til våren føler jeg at jeg må ta igjen litt av det tapte, og det må jeg være veldig smart og forsiktig med. Hvis jeg går for hardt og raskt frem, kan tretthet og skader ta overhånd.

M: Hvordan trener du effektivt for begge deler?

SL: Jeg tror jeg det siste året virkelig har lært mye om hva jeg trenger og hva kroppen min trenger for å være best på begge deler. Jeg trodde bare at det handlet om å være i form og at skitreningen min ville være nok, og at jeg bare ville bli god til å løpe som et resultat av det. I noen av rennene i år innså jeg at jeg var i veldig god form på ski, men så kom jeg til rennene og hadde ikke de beina. Det kommende året må jeg løpe mer - for å gå litt bort fra 100 prosent skitrening. Det er kult å kunne kombinere de to, men når det ikke er så mange andre som gjør det, vet du ikke helt hvordan du skal gjøre det. Jeg prøver å navigere i det selv.

Det jeg kan gjøre nå er å avslutte skisesongen en uke for tidlig, ta et par uker og så egentlig ikke gjøre så mye. Mange løpere begynner å trene i januar eller februar og begynner å konkurrere i april, men jeg starter løpesesongen litt sent. I begge ender - vår og høst - har jeg to uker fri mellom de to idrettene, der jeg prøver å ha en slags ordentlig ferie.

M:Hvor vanskelig er det å gå på langrenn?

SL: Det er interessant å gå på ski fordi hver løype vi kjører er så forskjellig. Noen kan være veldig anaerobe, mens andre kan være mer aerobe. Det er ganske tydelig for meg hvilken løype jeg gjør det best i på ski - det er når løypen er superkupert og veldig hard. Det er spennende fordi det blir en helt annen type renn hver helg. Mye av det kan være utenfor min kontroll.

M:Hvor lenge varer et renn?

SL: Jeg er en langdistanseløper. Det finnes sprintrenn, men jeg er definitivt ingen sprinter. Løpene jeg går er vanligvis fra 10 km og opp til 50 km. Så det korteste jeg gjør er rundt 25 minutter, og det er det mest typiske løpet vi gjør. Noen løp varer opp til en time, og noen få ganger i året kjører vi et løp som kan vare i et par timer.

M: Kan du fortelle oss litt om utstyret du trenger for å gå skirenn?

SL: Jeg har for mange sett med ski. Jeg talte dem nylig, og jeg har omtrent 50 par ski - 25 skøyteski og 25 klassiske - bare fordi hvert eneste forhold er forskjellig, og hver ski er ment for forskjellige forhold, så du må ha mange alternativer. Når jeg står på startstreken i et skirenn, er jeg nervøs fordi det kommer til å bli smertefullt, og du håper at du er i god form. Og så har du alle disse andre tankene, og håper at skiene dine også kommer til å være gode. 

Jeg er avhengig av løypen, forholdene, høyden og smøret på skiene - det er så mye som spiller inn. Det er mye som må klaffe for at du skal få et godt renn, og det betyr at når du gjør det bra, er det veldig givende. Jeg tror det er noe av det som er så fint med skirenn, at når du ser alle kvinnene på startstreken, ser de helt forskjellige ut, for det er ikke én type person som passer til å gå på ski. Og du får forskjellige resultater på grunn av det.

M:Blir du nervøs før renn?

SL: Jeg har definitivt lagt merke til at mentaliteten min før skirenn og løp er veldig forskjellig. Jeg blir nervøs før løp, men det er mer fordi jeg håper at jeg føler meg bra - at dette kommer til å bli et veldig langt løp hvis jeg ikke føler meg bra.

M: Utfyller skirennene løpingen din, og omvendt?

SL: Jeg tror at når jeg gjør det riktig, er skirennene til stor fordel for løpingen, fordi jeg kan trene mye mer på ski, men med lavere belastning, og det bør gi meg en sterk utholdenhetsbase. Generelt tror jeg det hjelper meg å unngå løpeskader, fordi jeg bruker mer muskler, men belaster kroppen mindre.

Men i skisport er det lettere å tenke på ting selv. Noen ganger blir jeg stresset over løypen, om det er en skummel utforbakke eller om det er fellesstart og du kan krasje med andre skiløpere. Det er så mye mer i spill, og det kan være mer mentalt utmattende.

M: Hva er forskjellen mellom ski- og terrengløpsmiljøene?

SL: Jeg vil si at skimiljøet er mye mer seriøst og konkurransepreget. Du konkurrerer med nasjonen din, mot alle de andre nasjonene, og det er som om alle er i sin egen lille boble. Du er venn med alle konkurrentene, men når det er tid for renn, er du helt fokusert. Det kan være ganske intenst. Mens i løping er alle veldig konkurranseorienterte, men det er et mer avslappet løpsmiljø. Terrengløping er litt annerledes, fordi det finnes så mange forskjellige løyper, og det er mer sosialt, fordi jeg kanskje bare ser noen av utøverne én eller to ganger i året.

M:Hvordan er intensiteten i et skirenn sammenlignet med den relative ensomheten i et langdistanserenn?

SL: Da jeg først begynte med terrengløping, tenkte jeg på konseptet med å løpe i tre eller fire timer alene, og hvor kjedelig og hardt det måtte være. Men i virkeligheten er det nesten som om løpene går like fort som skirennene på 30 minutter. Og smertehulen i begge er veldig forskjellig.

Et skirenn gir inntrykk av å føles hardere fordi det er mye kortere, så du må virkelig presse deg, og du bruker hele kroppen, så alt gjør vondt. Selv om innsatsen i et løp kan være mer konstant - et terskelfart som jeg kan holde i veldig lang tid - går du gjennom mange flere faser, og du tviler ofte på om du kommer i mål. Men 20 minutter senere kan du føle deg fantastisk igjen.

Å ha like stor motivasjon i begge idretter er kanskje grunnen til at ikke så mange prøver seg på begge, selv om mange av de andre skiløperne også er gode løpere. Det er nok bare et faktum at du blir bedre hvis du fokuserer på én av idrettene. Men for meg er det ikke nok til å gi opp en av dem. Her kommer det mentale aspektet inn, for jeg har det morsommere med begge idrettene, og det gjør begge idrettene mer bærekraftige. Jeg presterer sannsynligvis bedre hvis jeg har det gøy.